Forskjeller i genaktivering ved nevroendokrin bukspyttkjertelkreft
På årets ENETS presenterte overlege Jon Sponheim fra Rikshospitalet ny spennende forskning om radionukleotidbehandling av pasienter med nevroendokrine svulster i bukspyttkjertelen. Dette var en såkalt oral abstract presentation. Funnene ble også presentert i en fysisk poster som hang utenfor forelesningssalene i konferansebygget.
Tekst: Jon Sponheim, overlege, PhD, Oslo universitetssykehus
Fra alle celler slippes det løs gener og annet cellemateriale til blodbanen. Ved moderne teknikker kan man både påvise og analysere dette. «Fritt DNA», som er små fragmenter av arvematerialet som er sluppet ut fra celler kan nå påvises i en enkelt blodprøve. Foreløpig er dette på forskningsstadiet, siden man både fanger opp fritt DNA både fra normale celler i kroppen som regelmessig skiftes ut, f.eks. fra slimhinner, og fra kreftceller, som vi er mest interessert i. Ekstra stor interesse er det omkring analyse av hvilke gener som er slått av ved såkalt metylering, og hvilke gener som er aktive i kreftsvulstene.
Kombinasjonen av forbedrete analyseteknikker og mer datakraft har løftet fram dette forskningsfeltet slik at man basert på hvilke gener som er aktiverte har klart å identifisere unike «signaturer» for ulike kreftsykdommer. Mange håper at man med en enkelt blodprøve vil kunne påvise kreftsykdom i et tidligere stadium med denne teknikken. Per i dag vet vi ikke om slike tester blir pålitelige nok til å kunne brukes i vanlig praksis, men teknikken kan allerede nå anvendes for å gi verdifull kunnskap også om nevroendokrin kreft.
Med utgangspunkt i Biobanken i Bergen (ved Halfdan Sørby og Liv Meyer) og Oslo (Jon Sponheim og Kjerstin Mordal) har vi sammen med samarbeidspartnere i USA fått analysert blodprøver tatt før og etter PRRT (peptid reseptor radionukleotid behandling) hos flere pasienter med nevroendokrin bukspyttkjertelkreft. Foreløpige resultater viste flere interessante forskjeller mellom de som kun oppnådde kortvarig effekt av behandlingen og de som oppnådde langvarig effekt. Dette gjaldt både forskjeller på hvilke gener som var aktivert før behandlingsstart, samt også hvilke gener som ble aktivert/inaktivert av selve behandlingen. Det kan tenkes å gi oss bedre kunnskap om til hvem og når PRRT bør gis, og gi oss svært verdifull innsikt i hva som er fordelaktige genendringer under kreftbehandling.
Prosjektet fikk mye oppmerksomhet på ENETS 2024 i Wien, både siden aktivering av flere tidligere ukjente gener muligens kan medvirke til sykdomsutviklingen, samt at dette var helt nye funn innen nevroendokrin kreft. Dette prosjektet kunne ikke blitt realisert uten den store støtten, blant annet fra CarciNor, vi har fått til å etablerer og drifte våre Biobanker.
Denne artikkelen ble først publisert i NETverket 2-2024.
Søk om forskningsmidler
Jobber du med nevroendokrin kreft og har du et relevant forskningsprosjekt som vil komme våre pasienter og/eller pårørende til gode? Da kan du søke om forskningsmidler fra CarciNors forskningsfond. Send prosjektbeskrivelse og søknad til post@carcinor.no.
